Hva ser du søster i din stue?
En gammel, sur og beværlig frue,
usikker på hånden og fjern i blikket,
litt griset og rotet hvor hun har ligget.
Du snakker høyt, men hun hører deg ikke,
hun sikler og hoster, har snue og hikke.
Hun takker deg ikke for alt det du gjør,
men klager og syter, og har dårlig humør.
Er det hva du tenker? Er det hva du ser?
Lukk øynene opp og SE – det er mer.
Nå skal jeg fortelle deg hvem jeg er,
den gamle piken som ligger her.
Jeg er pike på 10 i et lykkelig hjem,
med foreldre og søsken – jeg elsker dem!
Jeg er en ungmø på 16 med hjerte som banker,
av håp og drøm og romantiske tanker.
Jeg er brud på 20 med blussende kinn,
mitt eget går jeg lykkelig inn.
Jeg er mor med små barn, jeg bygger et hjem
mot alt som er vondt vil jeg verne dem.
Og barna vokser, med gråt og latter
Så blir de store og så er vi atter
to voksne alene som nyter freden
og trøster hverandre og deler gleden
når vi blir femti og barnebarn kommer
og bringer uro og latter hver sommer.
Hva ser du søster? En tung og senil og trett gammel skrott?
-Nei, prøv en gang til” – Se bedre etter – se om du kan finne;
et barn, en brud, en mor – en kvinne!
Se meg som sitter der innerst inne!
Det er MEG du må prøve å se – og finne!
Dette diktet fant jeg i læreboken
fra da jeg gikk hjelpepleieren.
Et utrolig fint dikt til ettertanke.
Jeg skrev det ut og hengte det opp på jobben.
Diktet skal være funnet i nattbordsskuffen
til en gammel dame på et engelsk sykehjem.
Det ble funnet etter hennes død.
Det er hvertfall det historien sier...
Jeg har både pyntet lokalet, laget bordkort, dekt på bord,
